kunnskapssamfunnet er nettverksbygging mer sentralt enn noen gang, både med hensyn til tilgang på kunnskap og som kanaler til jobbtilbud.
Kunnskap må deles
Nettverk er sentralt både i arbeidslivet og i mange andre
sammenhenger. Med nettverk tenker vi på den kontaktflaten vi har av personer
i privatliv, studieliv eller i arbeidslivet. Dagens samfunn omtales ofte som
”kunnskapssamfunnet”, hvor det sentrale er at betydningen av og
organiseringen av kunnskap i samfunns- og arbeidsliv bidrar til store
endringer i hvordan vi lever og arbeider. Synet på kunnskapens betydning for
produksjonen har endret seg fra industrisamfunnet til det nye
kunnskapssamfunnet. Industrisamfunnet fokuserte på teknologi og ressurser.
Kunnskapen var noe ytre man brakte inn, den interne læringsprosessen og
kunnskapsutviklingen ble ikke sett på som avgjørende for produksjonen.
I kunnskapssamfunnet ser man på kunnskap som kapital, læring og utvikling må sammenveves med produksjonen. De hierarkiske organisasjonene bygges ned og kunnskapen må deles for å løse komplekse problemstillinger. Det samarbeides på tvers i organisasjoner, man jobber i prosjekter eller team. I dette arbeidslivet vil nettverk være avgjørende; kunnskapen vil være grenseløs og flyte fritt via nettverk og andre kanaler. Ingen "eier" kunnskapen i samme grad som før. Ved å bygge samarbeidsrelasjoner bygger vi samtidig også personlige og faglige nettverk. I neste omgang vil disse nettverkene også bidra til å gi oss nye utfordringer og jobbtilbud. Allerede nå ser vi at en svært stor andel jobber omsettes via nettverk og blir aldri utlyst.
Ditt nettverk
For en nyutdannet student som skal ut i arbeidslivet er det en utfordring å
arbeide med eget nettverk. Naturlig nok er man utestengt fra etablerte
nettverk i arbeidslivet, men det er viktig å starte opp etableringen av sitt
eget nettverk. Alle har allerede gjort dette, kanskje uten å tenke spesielt
over det. Et nettverk illustreres godt ved bildet av en edderkopp i midten
av et stort nett. Innerst mot kroppen er nettverket finmasket – her finner
vi våre nærmeste: Familie, kjærester, venner og slektninger. Utover i nettet
blir maskene større og kontakten til oss fjernere, likevel er de der:
Bekjente fra alle steder, studiekolleger, veiledere eller andre fagpersoner,
idrettskamerater, naboer, venners venner, tidligere kjærester,
arbeidskolleger fra kortvarige arbeidsforhold, noen vi traff på fest og
hadde en god dialog med.
Prøv selv å lage en liste over alle disse kategoriene, så vil du se at du faktisk har et stort nettverk. Tenk gjennom hva alle disse menneskene driver med og du vil finne et stort mangfold. Dette er viktige tråder inn til informasjon og kunnskaper du selv ikke besitter. Dette er mennesker du kan kontakte – ganske uforpliktende – for å skaffe deg den informasjonen du trenger, for eksempel i en jobbsøkersituasjon. Nettverk består altså ikke bare av personlige forhold – ofte er det en felles erfaring eller situasjon som har gjort oss til bekjente.
Nettverk ut fra interessefelleskap
Et typisk trekk ved viktige nettverk i arbeidslivet er at de nettopp
relaterer seg til dette – det faglige man har felles. Noen man har
samarbeidet med, gitt eller fått råd fra, spist lunsj med. Som student har
man lett for å underkjenne sitt eget faglige nettverk. Medstudenter,
kollokviemedlemmer, tidligere studenter på samme fag, veiledere – gjennom en
lang studietid har man faktisk et stort nettverk – men ingen tradisjon for å
bruke det. Er du jobbsøker og er nysgjerrig på hva man egentlig kan gjøre;
tenk gjennom om du kjenner til noen i dette stormaskede nettverket som gjør
akkurat det du kunne tenke deg, eller jobber akkurat der du kunne tenke deg.
Dette kan gi deg førstehånds informasjon og viktig kunnskap til å kunne
vurdere hvorvidt dette er en bransje eller et sett arbeidsoppgaver du tror
du vil trives med.