Karriereutvikling er etter hvert blitt et eget fagfelt. Til syvende og sist er det likevel en utfrodring til deg om å ta ansvar for ditt eget arbeidsliv. Her får du nøklene som kan sette deg i gang.
Hvis ’karriere’ er et uvant ord for mange, er ikke ’karriereutvikling’ noe mer velkjent begrep. Mange akademikere kjenner et visst ubehag ved tanken på det disse ordene tradisjonelt har betydd. Strebing etter posisjoner, makt og penger er en av assosiasjonene. En annen er mennesker som helt fra de var ganske unge har satt seg et høyt mål, planlagt veien dit og klatret til topps. Dette er kanskje verken et ønsket løp, eller en livsstil man føler at man hører hjemme i. Karriereutvikling slik vi bruker begrepet, handler om å finne fram til oppgaver og utfordringer som står i forhold til både kompetanse, interesser, verdier og behov. Det handler om å forme sitt eget livsløp med vekt på forholdet mellom arbeid og de øvrige delene av livet. Noen arbeidsgivere har et våkent blikk for utvikling og motivering av sine medarbeidere, men hvis du vil være trygg på at disse sidene blir ivaretatt, bør du sitte i førersetet selv. Og du bør ta plass der så raskt som mulig. Det er ingen grunn til å vente til du er ferdig med studiene.
Hvem er jeg og hvor vil jeg?
Å ta ansvar for egen karriereutvikling betyr både å kartlegge dine egne
forutsetninger, og å utforske verden utenfor. Vi kan fort bli enige om at
din karriere vil være nøye forbundet med den kompetansen du til enhver tid
sitter inne med. Å gjøre seg bevisst sin egen kompetanse, i vid forstand av
ordet, er viktig for å kunne gjøre rede for den i en jobbsøkingssituasjon.
Det finnes verktøy til å reflektere systematisk over dette på egen hånd,
eller sammen med en karriereveileder. Dette vil du finne mer om på andre av
våre sider. Her skal vi ta for oss den mer ”utadrettede” delen av det å
utvikle sin karriere. Det handler om å finne ut hvor du vil hen i
arbeidslivet, og hva slags stoppesteder det kan være lurt å være innom på
veien dit. Da snakker vi ikke nødvendigvis om en bestemt type jobb eller
posisjon, men om ett eller flere områder, eller typer arbeidsoppgaver.
Tenke langsiktig
Når man studerer på Blindern i flere år, er det lett å synke så
dypt inn i faglige og sosiale sammenhenger, at verden utenfor og livet
etterpå virker fjernt. Men framtida kommer enten du planlegger den eller
ikke. Hvis du vil fortsette å holde på med noe som interesserer deg,
motiverer deg, er det en god investering å begynne å orientere deg utover
allerede mens du studerer. Hva slags jobber finnes der ute? Hva slags
arbeidsoppgaver inneholder de egentlig? Hva kan være fellestrekk mellom det
jeg studerer og innholdet i forskjellige stillinger? Hvordan er ulike typer
jobber gjerne organisert, for eksempel med hensyn til selvstendig
arbeid/samarbeid, eller ansvar/frihet? Å tørre å reflektere fritt rundt hva
som ville være drømmejobben – og undersøke den drømmen nærmere – kan gjøre
deg bedre rustet til å ta velfunderte og kloke valg.
Utforsking
Informasjon om arbeidslivet og innholdet i ulike typer jobber kan
du få på flere måter. Du kan følge med på stillingsannonser i aviser og på
nettet, og forsøke å leve deg inn i hvordan hverdagen ser ut bak de korte
beskrivelsene. Noen virksomheter, for eksempel aetat og Karrieresenteret,
har oversikter med beskrivelser av stillingstyper som du kan surfe innom.
Enda bedre kan det ofte være å ta kontakt med mennesker som har den typen
jobb du ønsker deg, og gjennomføre det vi kan kalle et informasjonsintervju.
Her kan du bl.a. spørre om hva vedkommendes jobb går ut på, hva han eller
hun liker og ikke liker ved jobben sin, og hva som kreves for å få en slik
jobb. For å hindre at du blir sett på som en reell utfordrer, og derfor
kanskje ikke får noe særlig ut av en slik samtale, kan det være lurt å ta
kontakt med folk som jobber i virksomheter du ikke selv ser som aktuelle, og
være tydelig på dette.
Onkler, tanter, ekskjærester osv.
Det krever litt mot å be om et slikt møte med en fremmed person i
arbeidstiden, og du vil kunne møte ulike reaksjoner. Noen synes det er
spennende å snakke om det de holder på med, og ser kanskje også et møte med
deg som en mulighet til å bli kjent med en interessant kandidat. Andre vil
synes at dette er en tjeneste de ikke har tid til å gjøre deg. Ofte stiller
folk seg helt annerledes når de har en eller annen forbindelse til deg, og
du ikke er helt ukjent. Bruk altså også ditt sosiale nettverk, det vil si
både venner, familie, slektninger og bekjente, til å skaffe deg informasjon.
Hvis du tenker etter, har du et langt større nettverk enn dem du omgås
regelmessig. Bestevenninna til moren din, fetter Lars på Svalbard og
samboeren hans, hun du jobbet med i blomsterbutikk på gymnaset, osv, osv. En
uformell prat om hvordan folk opplever jobben sin, og hva den går ut på, kan
bringe deg fra mytene og ned til et nyttig fakta-nivå!
Tenke strategisk
Å prøve seg i arbeidslivet er sannsynligvis den beste måten å
skaffe seg informasjon på. Det er også viktig i forhold til at du bør tenke
litt strategisk. Hvis du begynner å jobbe mer systematisk med din egen
karriereutvikling, både bevisstgjøring og utforsking, er det fare for at du
får se konturene av hva du vil holde på med. Da kan den store skjelven melde
seg. Hvordan skal jeg komme meg dit jeg ønsker? Hva skal til? Med eller uten
skjelven - det er en god ting å begynne å planlegge. Tenk gjennom hva slags
kunnskaper og erfaring du ikke får tilegnet deg gjennom studiene, men som du
vil trenge i den typen jobber du tenker deg. Hvor kan du få denne typen
erfaring? Hvis du for eksempel nærmer deg en cand.mag. fra SV, med
sosiologi, psykologi og statsvitenskap, og gjerne vil jobbe innenfor
personalsektoren, kan det være lurt å skaffe seg erfaring fra
personalbehandling eller opplæring, for eksempel som lærer. En annen
relevant erfaring ville være fagforeningsarbeid (du kan bli medlem i en
fagforening som student, eller gjennom en deltidsjobb).
Jobber og bransjer
Deltidsjobber og engasjementer ved siden av studiene er en viktig ballast,
både når det gjelder erfaring og kontakter. Å ta en deltidsjobb innenfor en
bransje eller bedrift du på sikt gjerne vil inn i, selv om oppgavene ikke er
direkte relevante for det du studerer, kan være en god investering. Mange
før deg har for eksempel kommet inn i forlag via korrekturleserjobber, eller
inn i kommunale etater via miljøarbeid på fritidsklubb. Ikke nøy deg med å
lese jobbannonser for å finne noe interessant. Oppsøk den virksomheten eller
bransjen du vil smake på, og tilby dine tjenester. Også arbeid på frivillig
basis teller i oppbyggingen av kompetanse. I den lokale Amnesty-gruppen, som
korleder eller som PR-ansvarlig i Realistforeningen kan du få verdifull
erfaring som er fullt overførbar til arbeidslivet. Vikarbyråer kan også gi
deg anledning til å prøve deg i ulike bransjer og med ulike typer jobber.
Hvis du egentlig er litt lei av studiene, og lurer på hva du skal bruke det
du har lært til, kan dessuten kontakt med arbeidslivet gi ny motivasjon og
perspektiver til å fullføre studiene.
Hele livet
Å legge opp et løp for å komme dit du ønsker deg, betyr ikke at
ikke løpet kan endre seg underveis. Karriereutvikling er å tenke framover og
helhetlig og ta nye valg, hele veien. Interessene kan endre seg, du kan få
kjennskap til et nytt fagområde – det trenger ikke å bety at den erfaringen
du tidligere har fått er bortkastet. Det finnes mange eksempler på at
karrierer har tatt sving, eller at folk helt har skiftet beite. De siste par
tiår har det vært forsket en god del på hva som styrer menneskers
karrierevalg. Teoriene som har vokst ut av denne forskningen, framhever både
behov, interesser, motivasjon og verdier som styrende, og har forsøkt å
inndele yrkesaktive i typer etter deres ulike preferanser. Det er viktig å
definere sine egne behov – både når det gjelder yrkesliv og de andre delene
av livet. Behovene og prioriteringene kan som kjent skifte med ulike
livsfaser, og det er din oppgave å tenke gjennom hvilke arenaer som betyr
mest for deg. I forlengelsen av slike spørsmål blir det relevant å spørre
for eksempel: Hvor mye vil jeg jobbe? Hvor mye ansvar vil jeg ha?
Karriereutvikling er en kontinuerlig prosess, og den fortsetter hele ditt
yrkesaktive liv. Hvis du gjør en god jobb allerede nå, vil du ha mer
kunnskap om deg selv og om arbeidslivet å bygge på senere.